BLOG

Pønk som mote og musikk

Det at personer eller grupper samlet, velger å kle seg ganske utradisjonelt – er noe som har skjedd i årtier. Fra min egen oppvekst kan jeg godt huske «pønkere» De var ganske skremmende, i alle fall for oss som bare var så vidt i tenårene. Men dette var vel også noe av hensikten deres, nemlig det å vekke oppsikt og til en viss grad virke skremmende også. Denne kulturen finnes den dag i dag, men det er ut til at den har avtatt en del – i alle fall om vi sammenlikner med 1970 – 1980-tallet. Hvordan denne trenden/kulturen og moten har svingt opp gjennom årene, har jeg ikke noe detaljerte opplysninger om i skrivende stund. Jeg tenkte vi nå skulle se litt på starten av dette med «pønkere» og hvordan det har utviklet seg opp gjennom årene.

Kritiske til det etablerte samfunnet

Jeg skriver heretter punk, for det er den korrekte måten å skrive det på. Vi snakker her om en subkultur og et motefenomen, som for alvor kom i forbindelse med punkrocken på 1790-tallet. Det var først og fremst ungdom som ble tiltrukket disse miljøene, og det ble ofte brukt spesielle motiver for å påvirke og provosere befolkningen.

Spesiell klesstil

De som spilte punkrock hadde ofte svarte klær, det samme med deres tilhengere. Typisk for punkstilen var naglebelter, jakkemerker, hanekam og gjerne ring i nesen. Det store foregangsbilde og inspirasjon, var uten tvil Marlon Brandos i filmen «The Wild One» Denne filmen kom allerede i 1953, og klesstilen begynte å gjøre seg gjeldende også på 1960-tallet. Punk er et engelsk ord, og e betyr søppel i en nedsettende tone/kontekst. Så dette med at vi skriver «pønk» er altså en fornorsking av ordet, rent fonetisk og altså ikke korrekt.

Motsatsen til hippiebevegelsen

Motsatsen til hippiebevegelsen

Det hender at punkere blir sammenliknet med hippier, men år punken kom på 1960-tallet – så var dette motsatsen til hippiebevegelsen. Hippiene var også et ungdomsopprør, slik som punken etter hvert også ble. Men klesstil og musikksmak var totalt forskjellige. Punkere var generelt imot alt det som samfunnet stod for, dette var ikke hippienes framferd eller strategi. Mens hippiene hadde løstsittende og fargerike klær, hadde punkere tettsittende og sorte klær. Denne endringen kom spesielt etter at hippiebevegelsen ble mer allment akseptert som et motefenomen, mer enn et ungdomsopprør slik det opprinnelig var ment.

«Do-It-Yourself»

Dette blir ofte forkortet med DIY, mens den norske versjonen kort og godt er «Gjør det selv» Dette var punkens store fanesak, nemlig å gjøre ting selv. Dette gjaldt alt fra plateproduksjon, trykking av magasiner til design av egne klær. Men store punkband som The Clash og Sex Pistols, ble sikret av store selskap som CBS and Virgin. Hvordan dette ble mottatt i punkmiljøene, sier ikke historien noen ting om. De fleste ville ha minst mulig med samfunnet forøvrig å gjøre, og i alle fall de kommersielle kreftene. Hvordan punken utviklet seg fra sin spede start, og opp gjennom årene – er et tema som vi muligens kommer tilbake til senere. Men at de ønsket å vekke oppmerksomhet både gjennom væremåte, bekledning, frisyre og ikke minst musikken sin – er i alle fall helt sikkert.